Dagens sitat

'It made me feel happy for the first time ever'
Sier Julie Bindel, feminist, skribent og aktivist til The Guardian om filmen «Mamma Mia».

lived in bars

Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg en vakrere sang en «Lived in bars» med Cat Power. Den er herved plassert på stjernehimmelen over låter sammen med «God only knows» av Beach Boys, «Over the rainbow» med Judy Garland og «Sad Eyed lady of the Lowlands» av Bob Dylan.

Ulrike igjen

Nå er artikkelen min om Ulrike Meinhof lagt ut på ABC Nyheter. Dere kan lese den her. Jeg hadde ventet meg en del sinte reaksjoner. Å si at en terrorist også var et menneske er ikke helt ukontroversiellt i disse dager. Jeg tenker at jo før man forstår at terrorister er mennesker, jo lettere blir det å jobbe for å unngå at folk blir det.

Jeg har bare fått en sint reaksjon. En kvinne reagerte på at jeg hadde skrevet at Meinhofs død kanskje ikke var et selvmord.

Lily Allen

har lagt ut en sang fra sitt neste album på MySpace . Jeg vet ikke om jeg liker den, men jeg kan ikke la være å tro og håpe at plata blir fantastisk likevel. Jeg liker hennes sinte bitre sangtekster og glade pop-melodier. De er befriende.

deUSYNLIGE

deUSYNLIGE skal bli remake. Jeg er litt delt når det gjelder dette. På den ene siden er jeg glad fordi det er en fantastisk film som jeg virkelig elsker. På den annen side så forstår jeg ikke Hollywoods behov for å skulle kopiere noe som allerede er gjort på en god måte.

Regissør Erik Poppe vil gjerne ha Cate Blanchett i Trine Dyrholms rolle, men han er usikker på hvem som bør spille rollen til Pål Sverre Valheim Hagen. Etter å ha tenkt litt på dette har jeg kommet frem til at jeg syntes Casey Affleck vil passe perfekt. Han har den rette blandingen av guttehvalp sårbarhet, han har et ærlig ansikt men også nok følelsesmessig mørke. På en fjern andre plass kommer Jake Gyllenhal, men jeg stemmer for Casey.Her er en link for å overbevise. Det er viktig å se hele klippet.

Foto: Filmweb

Absurd

Jeg prøvde å lese Vagant en gang for tre eller fire år siden. Husker at jeg satt i gangen hjemme og snublet meg gjennom en artikkel om Thure Erik Lund. Husker lite annet enn en eller annen metafor om mynter og at Thure Erik Lund hadde skrevet årets beste bok.

Nå etter litteraturstudie, et halvår på P2, fire år med abonnement på Morgenbladet og x antall leste bøker (dog ikke Thure Erik Lund) følte jeg meg klar igjen.

Herregud! Hvor vanskelig kan dette være?

I Vagant handler det tydeligvis fortsatt om Thure Erik Lund, og jeg siterer:

“Lund har tatt det heideggerske “språket språker” på ordet, paret tanken med et syn på teknologien som er mer virologisk-paranoid enn selv William S. Burroughts i sine svarteste stunder, og lagt til en idosynkratisk versjon av samtidsfilosofiens tenkning om biomakt -- alt presentert i stadig villere utgaver av det thomasbernhardske toneleiet forfatteren tilegnet seg i og med sin andre roman, Leiegården.”

a til å

En journalist fra The Guardian leser hele den engelske ordboken fra a til z. Det er litt vakkert på et vis.

Svenske Martina Lowden forsøkte å kurere kjærlighetssorg ved å gjøre det samme i dagboksromanen Allt.